Om tegnspråk

Hva er egentlig tegnspråk? Gjennom tidene har det vært mange myter om dette underlige språket. De fleste har lite kunnskap om tegnspråk, og derfor tror at tegnspråk er et universelt språk som alle forstår. Det er en kjent myte, men tegnspråk er ikke universelt. Det finnes nesten like mange tegnspråk som det finnes talespråk. Det kommer an på landet man er i, og det finnes til og med ulike dialektiske varianter.

I hele verden finnes det forskjellige tegnspråk. Tegnspråk er ikke oppfunnet av en person, men har utviklet seg på lik linje som talespråkene. Tegnspråk har egen grammatikk og den er like kompleks som i et talespråk. Grammatikken i tegnspråk kombinerer håndformer, ulike plasseringer og bevegelsene til hendene, armene eller kroppen. Dessuten er ansiktsuttrykket også en del av grammatikken til tegnspråk.

Tegnspråk er et fullverdig språk på lik linje som talespråk. Helt naturlig har det vokst frem blant døve. Det er mange ting som skiller tegnspråk og talespråk. To gode eksempler er at de har hvert sitt medium. Det vil si at tegnspråk læres og brukes gjennom synet. Talespråk derimot læres og brukes gjennom hørselen.

Det er også grammatiske forskjellige mellom tegnspråk og talespråk. På fagspråket kalles det at talespråk er lineære. Det betyr ordene som regel på uttrykkes etter hverandre. Til sammenligning kan tegnspråk gjøres samtidig med både mimikk og ulike håndbevegelser.

På 1960-tallet begynte forskningen på tegnspråk for fullt. Alt begynte med den amerikanske forskeren William C. Stokoe, da han la fram en redegjørelse som handlet om strukturen i amerikansk tegnspråk. Så forskningen er altså ikke så veldig gammel, men på grunn av at han kom ut med sin redegjørelse begynte andre land og se viktigheten av en slik forskning. Det har bidrar til å heve språkets status, som har resultert i at flere og flere land har anerkjent tegnspråk som et offentlig språk på linje med talespråk, som Norge gjorde i 2009. For en bruker av tegnspråk er det førstespråket. Bor de derfor i Norge er Norsk deres andrespråk.

Charles-Michel de l’Épée var en frank pioner innen utdanning for døve. Både før og etter din død ble han kalt for de døves far. Han levde et nøkternt liv og var både prest og døvelærer. Han ble derimot avsatt på grunn av jansenistiske synsmåter. Etter avsettelsen valgte han å vie hele sitt liv til å jobbe med opplæring av døve samt informasjonsarbeid. Av egne midler grunnla han derfor en døveskole i 1760, som ble verdens første døveskole. I tillegg til egne midler fikk han også bidrag fra kongefamilien samt staten. Det som sies er at på grunn av hans flotte arbeid ga det de døve en høyere status i samfunnet. Det har dessuten vært mye skriverier om han var med på å bidra til å utvikle tegnspråk i riktig retning.