Velkommen til Ifhoh2012
Ca. 10% av Norges befolkning har en grad av hørselshemming. Det betyr at de kan være helt døve på et eller begge ører, eller at de har nedsatt hørsel. Det er mange grunner til at et menneske har en hørselshemming. Det kan komme både av en skade, eller det er medfødt. Ikke før på 60 og 70-tallet begynte de å sette fokus på hjelpetiltak for hørselshemmede. Mye var på grunn av doktorgradsavhandlingen til døvepsykiateren Terje Basiliers som kom ut i 1973. Da begynte den norske stat og sette fokus på de døves rettigheter og hvordan de skulle forbedre livet deres.
Hjelpemidler:
De aller fleste hørselshemmede har behov for noen hjelpemidler. I Norge er det faktisk hele 160 000 personer som benytter høreapparat. Det har også blitt mer vanlig og fåoperert inn en cochlea implantat, da særlig på barn. For å klare seg i samfunnet er det viktig å kunne ha sansene i orden. Under studie kan et sånt hjelpemiddel bidra til at du forstår studiet. På fritiden kan dessuten et hjelpemiddel som høreapparat eller cochlea implantat sørge for at du kommer deg trygt unna de mange farene. Det kan være at man ikke hører kjøretøyet som kommer imot en.
Tegnspråk:
I motsetning til hørende er tegnspråk førstespråket til hørselshemmede. Det er brukt av flere tusen, og er ikke bare et hjelpemiddel, men også et språk på lik linje som norsk og samisk. Et tegnspråk er ikke internasjonalt. Uansett hvilket land du kommer til har de sitt eget tegnspråk. Dessuten finnes det ulike dialektvarianter.
Undervisning:
Det finnes en rekke skoler i Norge der målgruppen er hørselshemmede. Det er også flere videregående skoler som har egne grupper samt tilrettelegger for hørselshemmede studenter. Med en kombinasjon av hjelpemidler og spesialutdannede lærere er det i dagens samfunn mange hørselshemmede som tar høyere utdanning. Mye på grunn av et tilrettelagt tilbud som barn og ungdom, men også med teknologiske hjelpemidler.
TV:
Etter NRK kom med”Nyheter på tegnspråk” i 1989 har det vært store fremskritt i media for hørselshemmede. Det har kommet flere programmer tilrettelagt hørselshemmede. Det er også flere programmer som både er tekstet og har en egen rute der en viser med tegnspråk. Det er mange mennesker som har lite utbytte av bare teksting, og derfor er det viktig at hørselshemmede også har muligheten til å se programmer som er på deres språk, som tegnspråk.
På arbeid:
Muligheten til å være en del av arbeidslivet er i mange sammenhenger en viktig del av identiteten til et menneske. Selv om noen har en hørselshemming har de stor arbeidsevne. Derfor finnes det en rekke rettigheter for hørselshemmede som arbeidsgiver er forpliktet til å forholde seg til. I Norge er det ikke lov til å diskriminere i arbeidslivet. Mange er ikke klar over sine egne rettighet, men er man usikker går det an å henvende seg til blant annet NAV, som kan gi rådgivning. En arbeidsgiver er tvunget til å forholde seg til Diskriminering- og Tilgjengelighetsloven. Det er en lov som er der for mennesker med nedsatt funksjonsevne og som gjør at du skal akkurat ha de samme arbeidsmulighetene som en arbeidstaker uten en nedsatt funksjonsevne. Det gjelder blant annet at arbeidsgiver er forpliktet til å tilrettelegge for deg sånn at du kan gjøre arbeidsoppgavene dine etter hva du har mulighet til.